Hva er revisjon? Alt du trenger å vite (oppgaver, plikter m.m.)

Ordet revisjon stammer fra latin og betyr ettersyn eller gjensyn. Begrepet revisjon brukes om forskjellige prosesser for å kvalitetssikre ulike system. F.eks. snakker man om revisjon av HMS-system, produktrevisjon, og regnskapsrevisjon.

I denne artikkelen er det den sistnevnte av disse revisjonstypene vi skal ta for oss. Regnskapsrevisjon handler om å kontrollere hvorvidt et regnskap oppfyller bestemte krav.

Ikke bare kan man eliminere feil ved å foreta revisjon av et regnskap, i tillegg sikrer man tillitt til regnskapet. Dette kan være viktig ovenfor både offentlige myndigheter (f.eks. skatteetaten), eventuelle investorer, leverandører, låneinstitusjoner, kunder, ansatte, og tjenestebrukere.

Slik sett kan man se revisjon som et slags tillitsstempel som er avgjørende for en sunn økonomi. Regnskapsrevisjon foretas av en revisor, dette er personer med en bestemt utdannelse og kompetanse innen økonomifaget. En helt sentral del av revisors jobb er å sjekke at årsregnskapet til en virksomhet er i tråd med lovgivningen og ellers følger god regnskapsskikk.

I denne artikkelen skal ta en nærmere kikk på regnskapsrevisjon. Vi skal se på begrepet «god regnskapsskikk, gjennomgå noen grunnleggende regnskapsprinsipper, og dessuten se på revisors utdannelse, oppgaver og plikter. Det gjøres oppmerksom på at vi bruker ordet revisjon synonymt med regnskapsrevisjon i den videre gjennomgang.

God regnskapsskikk

Som vi nevnte innledningsvis dreier revisjon seg om å kontrollere hvorvidt et regnskap oppfyller bestemte krav. Man ønsker å finne ut om regnskapet stemmer overens med vedtatte budsjetter, luke ut feil og mangler, og dessuten kontrollere at regnskapet er i samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk.

Mens det er forholdsvis intuitivt hvordan man sjekker om et regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, kan det være mer ullent å forstå hva som menes med god regnskapsskikk. Vi skal nå forsøke å forklare litt nærmere hva som ligger i begrepet «god regnskapsskikk».

Med god regnskapsskikk mener man det å følge anerkjente normer og rutiner for regnskapsføring og revisjon. Dette innebærer blant annet at man forholder seg til prinsippene i relevant lovgivning (eksempelvis regnskapsloven og revisjonsloven), anerkjent regnskapsteori og praksis.

Regnskapsskikk kan ses på som parallellen til bruk av overordene prinsipper og reelle hensyn i jussen. Det dreier seg i begge tilfeller om å sikre høy kvalitet på arbeid (enten det er regnskapsmessig eller juridisk) der hvor loven er taus eller mangelfull. I forarbeidene til regnskapsloven kan man lese at:

«Departementet legger til grunn at kravet til god regnskapsskikk skal ha en supplerende funksjon i forhold til de andre grunnleggende prinsippene samt til lovens bestemmelser forøvrig. Dette følger også av utvalgets drøftelse. Etter departementets syn framgår det klart nok av den lovtekst utvalget har foreslått, at kravet til god regnskapsskikk skal supplere loven når det gjelder forhold som ikke er direkte regulert samt når det gjelder presiseringer av de lovregler som gis. I de tilfelle der det skal kunne gjøres unntak fra lovens bestemmelser når dette anses i samsvar med god regnskapsskikk, vil dette framgå uttrykkelig av den enkelte bestemmelse i lovforslaget.», jf. Ot.prp.nr. 42 (1997-1998) avsnitt to under punkt 6.8.5.

Regnskapsloven kapittel 4 har overskriften «Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk», og i § 4-6 kan vi lese at «[u]tarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk». I lovkommentaren til denne bestemmelsen på rettsdata fremgår det at:

«Hva som anses å være god regnskapsskikk i det enkelte tilfellet beror på en samlet vurdering av en rekke forhold. Det skal tas utgangspunkt i om det foreligger en fast forekommende praksis av en viss utbredelse (jf. «skikk»), og om denne praksisen kan anses å være «god». Det må videre legges vekt på oppfatningen til kvalifiserte fagfolk, innen regnskap og revisjon og hos offentlige instanser. Da regnskapsfaget er internasjonalt, kan det også være aktuelt å legge vekt på innholdet i de internasjonale regnskapsstandarder og regnskapsteori. Viktigere er imidlertid innholdet i norske regnskapsstandarder, utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse. Disse og andre autoritative uttalelser (f.eks. fra Oslo Børs og Finanstilsynet) må tillegges betydelig vekt når innholdet i «god regnskapsskikk» skal fastslås», jf. Rettsdata.no note 223 under § 4-6.”

Ved revisjon av et regnskap blir det følgelig sentralt for revisor å vurdere hvorvidt regnskapet er i tråd med god regnskapsskikk.

Grunnleggende regnskapsprinsipper

I revisorloven § 5-1 kan vi lese at revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i «samsvar med lov og forskrifter». Sentralt i dette henseendet blir dermed om årsregnskapet er i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven, herunder de grunnleggende regnskapsprinsippene som fremgår av regnskapsloven § 4-1. Vi skal nå ta en nærmere kikk på disse.

Regnskapsloven § 4-1 legger til grunn at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende «grunnleggende regnskapsprinsipper»:

Transaksjonsprinsippet

«Transaksjonen skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet)», jf. punkt 1.

En kan se det slik at transaksjoner består av to komponenter: En overdragelse og et vederlag. Overdragelsen kan skje mellom 2 eller flere parter. Transaksjonsprinsippet sier at vederlagets verdi blir bestemt ut fra verdien det har på transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet er når gjenstanden/tjenesten er overlevert fra kunde til selger.

Opptjeningsprinsippet

Punkt 2 av regnskapsprinsippene legger til grunn at «inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet)».

Her må regnskapsfører sørge for at sluttføring skjer på riktig tidspunkt. Som hovedregel er transaksjonstidspunktet og opptjening sammenfallende, men ikke alltid.

Det kan tenkes tilfeller hvor selger får forhåndsbetalt, eller betalt i etterkant av transaksjonstidspunktet. Dessuten omfatter opptjent inntekt også realiserbar inntekt, eksempelvis finansielle instrumenter og utenlandsk valuta, jf. §§ 5-8 og 5-9.

Sammenstillingsprinsippet

«Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet)», jf. punkt 3.

Dette prinsippet legger til grunn at resultatføring av kostnader påløpt ved å skape en inntekt, samt selve inntekten, skal sammenfalle. Med andre ord skal de to pengetransaksjonene resultatføres i samme periode.

Forsiktighetsprinsippet

«Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet)», jf. punkt 4.

Dette prinsippet lar seg best illustrere gjennom et tenkt eksempel. Man kan tenke seg at Ola Nordmann driver et gravemaskinselskap. Av erfaring vet man at gravemaskiner faller i verdi for hvert år som går.

Regnskapsfører må ta hensyn til dette ved utforming av årsregnskapet, og resultatføre den faktiske verdien på gravemaskinene ettersom årene går. Regnskapsfører skal altså ikke ta utgangspunkt i verdien som gravemaskinene hadde da det ble kjøpt, men verdien de har på et gitt tidspunkt om de skulle bli solgt.

Forsiktighetsprinsippet kan hjelpe til å forsikre at f.eks. verdifastsettingen av et selskap ikke settes kunstig høyt.

Sikring

«Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode», jf. punkt 5.

Dersom man har posisjoner som sikrer hverandre, skal disse resultatføres innenfor samme periode. Sikringsbestemmelsen kan ses på som er periodiseringsregel som angir tidspunkt for resultatføring av bestemte poster.

Revisors oppgaver

Vi har allerede vært innom en del av revisors oppgaver. Som nevnt skal revisor sjekke at regnskapet stemmer overens med vedtatte budsjetter, luke ut feil og mangler, og dessuten kontrollere at regnskapet er i samsvar med lov, forskrifter og god regnskapsskikk. Vi har gjennomgått hva som ligger i begrepet «god regnskapsskikk» og gått gjennom regnskapsprinsippene i regnskapsloven § 4-1.

Som den årvåkne lese sikkert har lagt merke til er en stor del av revisors oppgave knyttet til årsregnskap. Dette er fordi årsregnskapet gjerne er det mest omstendelige dokumentet som utarbeides innenfor en virksomhet når det kommer til økonomiske anliggender. Revisors oppgaver stopper imidlertid ikke her.

Ofte skal revisor se hen til hvorvidt ulike regnskap stemmer overens med budsjetter og andre angitte estimater for pengebruk. Man kan f.eks. tenke seg at dette blir helt sentralt for statlige og kommunale regnskap der det offentlige har stor interesse i pengebruken. Se forøvrig forskjellen på en revisor og regnskapsfører her.

Man kan blant annet tenke seg et eksempel hvor årsregnskapet viser transaksjoner som tilsynelatende mangler gyldige bevillinger. Dersom det foreligger et slikt avvik, skal dette fremgå av årsberetningen.

Revisor skal videre forsikre seg om at årsberetningen og de opplysningen som angis der, er i overensstemmelse med årsregnskapet. Det kan også bli sentralt for revisor å vurdere om en virksomhet har etablert interne rutiner som sikrer forsvarlig regnskapsføring.

Her kan man f.eks. tenke seg at en virksomhet ikke har gode nok kontrollrutiner vedrørende regnskapet. Dette kan skyldes alt fra uklar rollefordeling, manglende kompetanse, eller at arbeidskapasiteten til regnskapsføreren(e) er sprengt. Oppdages avvik skal dette naturligvis rapporteres.

Kapittel 5 i revisorloven angir revisors oppgaver ved revisjon av årsregnskapet. Det fremgår at:

«Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen og i eventuell redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3 b om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet (…) Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.», jf. revisorloven § 5-1.

Utdannelse og plikter

Det fremgår av § 3-2 at «registrert revisor skal ha oppnådd bachelorgrad i revisjon i samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdanning.». Og videre at «Statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon». Revisorloven § 3-1 legger til grunn at «registrerte og statsautoriserte revisorer må være godkjente av Finanstilsynet».

Revisorloven stiller dessuten krav om «hederlig» vandel, jf. § 3-4 første ledd, samt gjennomført praksis, jf. § 3-3.

Noen spør seg kanskje om hvorfor det stilles slike strenge krav til en revisor. Grunnen til dette kan blant annet forklares med å se hen til revisors rolle som angis i revisorloven § 1-2:

«Revisor er allmennhetens tillitsperson ved [revisjon av årsregnskapet]», jf. revisorloven § 1-1 første pkt.

Revisorloven oppstiller dessuten krav til revisors gjennomføring av sitt virke. I revisorloven § 1-1 annet pkt. fremgår det at «revisor skal utøve sin virksomhet med integritet, objektivitet og aktsomhet.»

I revisorloven oppstilles det dessuten både en taushetsplikt og opplysningsplikt for revisor. Med mindre noe annet følger av loven, plikter revisor å holde taust om opplysninger han tilegner seg gjennom sitt regnskapsarbeid med en virksomhet. Opplysningsplikten legger til grunn at:

«Revisor skal innenfor rammen av oppdraget gi opplysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som revisor har fått kjennskap til under revisjonen når dette kreves av en aksjeeier på generalforsamlingen, deltaker i selskapsmøte, medlem av bedriftsforsamling, kontrollkomité eller styre, daglig leder, eller en gransker. Plikten til å gi opplysninger gjelder ikke dersom de opplysninger som kreves ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for den revisjonspliktige.», jf. revisorloven § 6-2 første ledd.

Revisjonspliktige

Det presiseres at ikke alle virksomheter er revisjonspliktige, se regnskapsloven for nærmere bestemmelser vedrørende dette.

Oppsummering

Vi har i denne artikkelen forsøkt å gi et innsyn i revisjon og revisors oppgaver. Dette er et omfattende felt, og det er ikke uten grunn at revisorutdannelsen strekker seg over flere år.

Vi har forsøkt å peke på noen sentrale aspekt ved revisjon, men har ikke vært i nærheten av å dekke dette fagfeltet. Hvis det er noe man skal ta med seg etter å ha lest denne artikkelen, så er det viktigheten av ordentlig revisjon.

Uten revisorer som foretar sine oppgaver på forsvarlig vis, åpner det seg muligheter for mange feil, mangler, og bevisst lureri i regnskapsføring. Slik sett kan man se revisorrollen som en tillitsskapende rolle. Vi håper artikkelen har bidratt til en slik forståelse, og at man sitter med en viss grunnleggende følelse av hva revisorfaget og revisjon handler om.