Regnskap: Fullstendig oversikt (plikter, ulike typer m.m.)

bilde

KAN IKKE OVERSES: Regnskapet er helt sentralt for bedriften.

Sist oppdatert: 19. september 2023

    Regnskap er en naturlig del av en bedrift. De aller fleste bedrifter må forholde seg til regnskap på et eller annet nivå. Regnskapet er også et viktig hjelpemiddel til vurdere den økonomiske stillingen og utviklingen i bedriften.

    Vi hjelper deg å finne rett regnskapsfører

    Få tilbud fra 3 lokale regnskapsførere. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

    Et regnskap er en systematisk oppstilling av en bedrifts inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.

    Definisjonen ovenfor fanger essensen, men det er mer som trengs hvis man skal få et godt og utfyllende bilde av hva et regnskap er. Det er også stor variasjon blant regnskap. Det er variasjoner som følge av at ulike bedrifter har forskjellig drift. Det er også forskjellige typer regnskap.

    Dessuten inngår det som regel mer i et regnskap enn bare inntekter og utgifter. I tillegg kommer at loven oppstiller mange (og detaljerte) krav til innholdet i regnskapet hos ulike virksomheter.

    I denne artikkelen skal vi forsøke å gi en innføring i hva et regnskap er. Vi skal ta for oss enn del sentrale begreper, beskrive de vanligste regnskapstypene, og dessuten peke på en rekke sentrale komponenter som er tett knyttet opp til regnskapet som fenomen.

    Vi håper at denne artikkelen kan bidra til å gi en økt forståelse, interesse og lærevillighet rundt regnskap. Mange sitter med en oppfatning om at tall og regnskap er tørt og umulig å begripe seg på, men dette er absolutt ikke tilfellet.

    Med noen timers innsats kan hvem som helst lære seg de grunnleggende aspektene ved et regnskap, og tro det eller ei; Regnskap blir virkelig spennende når man dykker litt ned i materien. Les videre for om du ønsker å få en innføring i hva et regnskap er.

    Noen sentrale begreper

    Når man skal forstå hva et regnskap er, kan det være lurt å begynne med å lære seg noen av de sentrale begrepene i regnkapsverdenen. Vi skal nå gjennomgå enkelte av disse.

    Regnskapsobjekt og bokføring

    Vi nevnte innledningsvis at det ikke bare er bedrifter som fører regnskap. Også kommuner, stater, organisasjoner, og i noen tilfeller enkeltpersoner, fører regnskap. Man kan kalle alle disse aktørene for regnskapsobjekt. Man kan si det slik at regnskapet forsøker å si noe om den foreliggende økonomiske stillingen (og dessuten utviklingen) til regnskapsobjektet.

    Et begrep som de aller fleste av oss vil ha vært borti når vi har sett gjennom transaksjonshistorikken på nettbanken vår, er bokføring. Det er imidlertid ikke alle som har det klart for seg hva som menes med dette begrepet.

    Med bokføring menes rett og slett en registrering av individuelle transaksjoner (og eventuelle andre regnskapsmessige disposisjoner) hos et regnskapsobjekt. Man kan også benytte begrepet bilagsføring istedenfor bokføring.

    Dobbel bokføring og balanse

    Dobbel bokføring har blitt den internasjonale standarden for regnskapsføring. Metoden oppstod så tidlig som på 1200-tallet, og har vært i bruk over lang tid. Enkelt forklart går dobbel bokføring ut på at hver enkelt transaksjon skal bokføres to ganger; en gang i debet og en gang i kredit. Vi forklarer mer rundt disse begrepene nedenfor.

    Noe av poenget med dobbel bokføring er at man nokså enkelt kan få oversikt over balansen i regnskapet. Ved at man alltid fører en og samme transaksjon inn to ganger (både under debet og kredit), kan man enkelt se på forholdet mellom eiendeler, gjeld og egenkapital i en virksomhet.

    Siden man fører samtlige transaksjoner to ganger vet man at budsjettet ikke er i balanse dersom man ender opp med et annet tall enn null.

    Kredit og debet

    Kredit og debet

    To begrep som ofte skaper forvirring for de som er ukjente med regnskap er debet og kredit. Disse begrepene stammer opprinnelig fra latin og betyr henholdsvis «å skylde» (debet) og «å tro» (kredit). Ordenes betydning bidrar dessverre i liten grad til å forstå hvordan disse begrepene benyttes innenfor regnskapsverdenen, til det trengs en mer utførlig forklaring:

    Innenfor dobbel bokføring gjør man en separasjon mellom 1) eiendeler, og 2) gjeld + egenkapital. Man sier at eiendeler (debet) er til venstre i balansen, mens gjeld + egenkapital (kredit) er til høyre i balansen.

    For å gjøre dette mer begripelig kan man se for seg et A4-ark der man tegner en vertikal linje: På venstresiden av linjen finner man ulike regnskapsmessige eiendomsposter (maskiner, eiendom, biler, penger på eiendelskonto), mens man på høyre side finner ulike regnskapsmessige poster for gjeld og egenkapital (eksempelvis har man tatt opp et lån på 10.000 kr i DNB).

    Man kan se på venstresiden som kapitalanvendelsen (man har brukt penger på f.eks. å kjøpe en lastebil), mens høyre siden er kapitalanskaffelsen (man skaffer kapital gjennom lån og egenkapital). Avhengig av om en bestemt post hører til høyre eller venstre siden vil det gjelde forskjellige regler for den.

    Dersom en post hører til venstre siden, skal den debiteres når den øker, og krediteres når den minker. På høyre side gjelder motsatt regel: dersom en post øker, skal den krediteres, og dersom den minker skal den debiteres. Vi skal forsøke å eksemplifisere dette for å gjøre det mer håndgripelig:

    La oss si at du har tatt opp et lån på 5000 kr i banken og setter dem inn på en eiendelskonto. Eiendelskontoen hører under posten for eiendom (debet). Da denne posten (venstresiden/debet) øker, betyr det at beløpet på 5000 kr. skal debiteres (markeres under debet i regnskapet).

    Lånet på 5000 kr. gjør samtidig at gjeldskontoen din øker. Gjeldskontoen hører under posten for gjeld og egenkapital (venstresiden/kredit), og som vi husker gjelder den en regel om kreditering når poster på denne siden øker. Det betyr altså at det skal krediteres 5000 kr for denne posten.

    Fortvil ikke om du syns det er litt vanskelig å forstå hva disse begrepene betyr. Dette er noe enhver regnskapsstudent må klø seg litt i hodet for å forstå, og ideelt sett bør man forsøke å føre et regnskap for å få dette helt inn under huden.

    De vanligste regnskapstypene

    Årsregnskap viser den økonomiske stillingen til en virksomhet etter et endt regnskapsår. Det følger av regnskapsloven § 1-7 at et regnskapsår som hovedregel er et kalenderår, men bestemmelsen oppstiller noen muligheter for avvik. Et regnskapsår kan imidlertid ikke under noen omstendigheter være lenger enn 18 måneder.

    I regnskapslovens § 3-2 fremgår det hva som skal være med i et årsregnskap: «resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger». Vi skal nå gå gjennom hvert av disse begrepene.

    Resultatregnskap forteller hvorvidt en virksomhet har gått med overskudd eller underskudd ila. det aktuelle regnskapsåret. Her vil man finne en total oversikt over inntekter og utgifter som virksomheten har hatt, og kan dermed beregne differansen mellom de to for å si noe om årsresultatet.

    I regnskapsloven § 6-1 finner man en oppstillingsplan for resultatregnskapet. Her fremgår det at resultatregnskapet skal begynne med salgsinntekter og andre driftsinntekter, for deretter å gå over til endring i beholdningen av varer og anleggsmidler. Deretter ser man på en rekke ulike kostnader knyttet til driften, samt avskriving og nedskriving av varige driftsmidler og immaterielle rettigheter.

    Basert på de nevnte postene settes det opp et driftsresultat. Etter driftsresultater ser man på en rekke andre inntekter i virksomheten, som f.eks. inntekt på investeringer og renteinntekter fra foretak i samme konsern (gjelder selskaper som er utformer som konsern). Deretter ser man på en rekke ulike verdiendringer, kostnader og nedskrivninger.

    Basert på disse postene settes det opp et «ordinært resultat før skattekostnad», jf. punkt 19. Avslutningsvis fører man inn skatt og ekstraordinære poster, og ender til slutt opp med et årsresultat. Vi henviser til regnskapsloven § 6-1 for en fullstendig oversikt.

    Balanse er dette noe som vi allerede har vært innom. Ved at man fører eiendeler (kapitalanvendelsen) på en side, og gjeld og egenkapital (kapitalanskaffelsen) på den andre siden, og i tillegg sørger for at samtlige transaksjoner føres på begge sider, vil man enkelt kunne stadfeste om de to sidene er like store. Er de ikke det, er regnskapet ikke i balanse.

    I regnskapsloven § 6-2 er det satt opp en oppstillingsplan for balansen. Her fremgår det at man skal begynne med å føre opp eiendeler – herunder anleggsmidler og omløpsmidler.

    Anleggsmidler omfatter blant annet immaterielle rettigheter som patenter og lisenser, driftsmidler som eiendom og anlegg, og dessuten det som kalles «finansielle anleggsmidler», jf. III.

    Omløpsmidler omfatter varer, fordringer (pengekrav), investeringer, og bankinnskudd/kontanter. Deretter går man over til å føre opp diverse posten innenfor gjeld og egenkapital, herunder blant annet selskapskapital, fond, ulike lån, og ulike gjeldstyper. Vi henviser til regnskapsloven § 6-2 for en fullstendig oversikt.

    Kontantstrømoppstillingen skal gi en «oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer», jf. regnskapsloven § 6-4. Med likviditetsendring menes en virksomhet sin betalingsevne.

    Kontantstrømoppstillingen kan dermed fortelle andre virksomheter og investorer hvordan det ligger an finansielt med den aktuelle virksomheten. Dessuten får virksomheten innad en pekepinn på om man må gjøre endringer for å øke likviditetsgraden.

    Noteopplysninger kan anses som vedlagte kommentarer til årsregnskapet. Kommentarene skal gjøre det enklere for en utenforstående leser å forstå seg på regnskapet.

    Plikten til å utarbeide noteopplysninger i årsregnskapet fremgår av regnskapsloven § 7-1, her legges det også til grunn at små foretak står friere med hensyn til noteopplysningene. Det er ikke alle opplysninger som et lite foretak plikter å gi.

    Når det gjelder noteopplysninger for en større virksomhet skal disse blant annet beskrive «anvendte regnskapsprinsipper», jf. regnskapsloven § 7-2, «finansiell markedsrisiko», jf. regnskapsloven § 7-5, og «antall aksjer, aksjeeiere m.v.», jf. regnskapsloven § 7-26.

    Videre skal noteopplysningene inneholde gjeld, egenkapital, store enkelttransaksjoner, lønn, skattekostnad osv. Det henvises til regnskapsloven kapittel 7 for en fullstendig oversikt over innholdet som skal inkluderes i noteopplysningene.

    Når det gjelder små foretak er det forklart i regnskapsloven kapitel 7 punkt II hva som er krevd å ha med i noteopplysningene.

    Vi har nå gått gjennom noe av det som skal være med i årsregnskapet. Det gjøres oppmerksom på at årsregnskap kan være svært omfattende for store virksomheter. Vi bemerker også, som vi har vært noe inne på, at regnskapsloven legger til grunn at ulike selskapstyper kan ha henholdsvis færre og flere krav til innholdet i årsregnskapet.

    Regnskapsloven legger til grunn at årsregnskap skal være offentlige. Det er krav om at regnskapspliktige (se regnskapsloven for en oversikt over hvem som er regnskapspliktige) sender inn årsregnskapet sitt til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene.

    Vi anbefaler alle som er interesserte å gå gjennom et faktisk årsregnskap for å få en dypere forståelse av hvordan et årsregnskap er satt opp, og hvilken informasjon man kan utlede fra et årsregnskap.

    Driftsregnskap

    Mens årsregnskapet er offentlig, er driftsregnskapet et internt regnskap som virksomheter gjerne benytter for å kontrollere hvordan de ligger an økonomisk. Ofte kan disse driftsregnskapene benyttes tett opp mot budsjetter og dessuten brukes som et ledd i budsjetteringsprosessen.

    I motsetning til for årsregnskapet, bestemmer virksomheter helt selv hvordan de ønsker å utforme driftsregnskapet. Det finnes ingen formkrav, eller krav til innhold i driftsregnskapet.

    Vi hjelper deg å finne rett regnskapsfører

    Få tilbud fra 3 lokale regnskapsførere. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

    Oppsummering

    Regnskapet spiller en svært sentral rolle hos alle virksomheter. Ikke bare er det et viktig kontroll- og styringsverktøy for bedriften selv, det er dessuten viktig at utenforstående kan gjøre seg kjent med en virksomhets regnskap.

    Ved slikt innsyn kan man bidra til å sikre at virksomheten holder seg innenfor lovens rammer av forretningsføring, og man kan dessuten få en forståelse av om det virksomheten holder på med er lønnsomt eller ikke. Ofte er dette av offentlig interesse, f.eks. for offentlige virksomheter som finansieres av privates skattepenger.

    En gruppe som ofte er ekstra interessert i regnskap, er investorer og aksjemeglere. Regnskapet til en virksomhet kan gi mye informasjon vedrørende hvorvidt det er verdt å investere i virksomheten eller ikke.

    I denne artikkelen har vi sett på en del sentrale aspekter rundt regnskap og forsøkt å gi en økt forståelse av hva regnskap er. Vi håper at du som leser har utvidet din innsikt rundt regnskap, og at artikkelen har vekket en appetitt for videre læring.

    Vi vil anbefale alle som ønsker å videreutvikle sin forståelse av regnskap, å sette seg ned og føre et regnskap. «Learning by doing» er det beste også når det kommer til regnskap.

    Ofte stilte spørsmål om regnskap

    Meldingsboble
    Hva er et regnskap?

    Et regnskap er en systematisk oppstilling av en bedrifts inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Regnskapet er et hjelpemiddel til vurdere den økonomiske stillingen og utviklingen i bedriften.

    Meldingsboble
    Hva er forskjellen mellom årsregnskap og driftsregnskap?

    Årsregnskapet er noe de fleste bedrifter i Norge må sende inn for å følge kravene som stilles av Regnskapsloven. Driftsregnskap er for bedriftens eget bruk og reguleres ikke av lovverk.

    Meldingsboble
    Hva koster et årsregnskap?

    Mange regnskapsførere har fastpris for å gjøre årsavslutning for en bedrift. For et mindre AS eller ENK vil et normalt prisnivå for årsavslutning være rundt 4.000 – 8.000 kr.

    Meldingsboble
    Må alle bedrifter føre regnskap?

    I Norge har vi regnskapsplikt for de fleste typer bedrifter. Hva denne plikten innebærer, varierer ut fra bedriftens form og størrelse. Alle aksjeselskaper (AS) er regnskapspliktige, og må minimum sende inn et årsregnskap som består av resultat, balanse og noter. Mindre enkeltpersonforetak (ENK) har som hovedregel ikke regnskapsplikt.