Hva er en skattemelding?

I Norge har vi siden 1911 hatt en ordning med å levere skattemelding. Tidligere ble skattemelding kalt selvangivelse, men dette navnet opphørte i januar 2017. Skattemeldingen synliggjør hva den enkelte innbygger har i inntekter, gjeld, formue og utgifter.

Et av hovedpoengene med en slik oversikt er å kunne fastsette hvor mye den enkelte innbygger skal betale i skatt og avgifter. Det er skatteetaten som tar seg av utarbeidelsen av disse oversiktene, og i tillegg beregner hvor mye den enkelte er pliktig til å yte i form av skatt og avgifter.

Tidligere var det slik at alle myndige borgere måtte levere skattemelding, men 1.januar 2008 gikk man bort fra denne ordningen. Da ble det nemlig slik at dersom man mottar en ferdig utfylt og korrekt skattemelding, er man fritatt fra kravet om å levere skattemelding. Det er imidlertid viktig å presisere at det gjelder egne regler for enkelte grupper, blant annet næringsdrivende.

Skattemeldingen er noe som for mange føles litt fremmed og komplisert. I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen av de viktigste aspektene ved skattemeldingen for forhåpentligvis å bøte litt på disse følelsene.

Ikke bare er det viktig å kunne litt om skattemeldingen for å forsikre seg om at den blir korrekt utfylt, i tillegg er det faktisk mulig at man kan spare en krone eller to ved å få med alle fradragsberettigede poster i skattemeldingen sin. Les videre om du ønsker å lære litt mer om skattemeldingen din.

Poster i skattemeldingen

skattemeldingen poster

Skattemeldingen inneholder forskjellige poster

Dersom man har skattemeldingen sin foran seg vil man se at det er oppført mange forskjellige poster nedover langs den ene siden. Systemet er slik at man finner én kolonne på venstre side som viser skatteberettigede inntekt/ytelser + fradragsberettigede summer. På høyre siden finner man en kolonne som viser formue/gjeld. Vi skal nå gjennomgå enkelte sentrale poster.

skattemeldingen poster

Skattemeldingen inneholder forskjellige poster

Post 2.1

Øverst i skattemeldingen finner man punkt 2.1 som er lønn og tilsvarende ytelser. Her vises f.eks. lønn fra forskjellige arbeidsgivere en måtte ha, arbeidsavklaringspenger, sykepenger fra NAV, internett og telefon som jobben dekker, skattepliktige forsikringer som jobben betaler for deg, o.l.

Vi skal ta en nærmere kikk på enkelte av disse postene.

Lønn

Det man får i lønn er som klar hovedregel skattepliktig. Det er imidlertid unntak for småjobber som ikke overstiger 1000 kroner når jobben skjer utenfor ens eget hjem. Dersom jobben skjer i ens eget hjem eller fritidsbolig, er grensen på 6000 kroner. Begrunnelsen for denne typen skattefritak er at man vil avlaste oppdragsgiverne.

Dersom man tar småjobber for mange ulike oppdragsgivere kan man bli ansett som næringsdrivende, og inntektene vil allikevel være skattepliktige.

Skattepliktige forsikringer

Dersom jobben dekker forsikringer for deg, er enkelte av disse skattepliktige. Blant annet gjelder dette ulykkesforsikring og gruppelivsforsikring (engangsutbetaling til de etterlatte ved ansattes død). Standard yrkesskadeforsikring er derimot ikke skattepliktig.

Tilsvarende ytelser

Dette omfatter andre fordeler ved jobben enn lønn. Vi har allerede nevnt forsikringer som jobben dekker, andre eksempler er: internett og telefon dekket av jobben, fly- og hotellbonuspoeng som du opptjener på reiser som skal refunderes av arbeidsgiver, gunstige lån fra arbeidsgiver, helt eller delvis gratis bolig.

Post 3.1 og 4.1

I disse postene finner man en rekke renteinntekter (blant annet renteinntekter på bankinnskudd), avkastning, formue og og andeler i ulike verdipapirer, og andre inntekter (eksempelvis finnerlønn, arbeid på eget bygg, og mining av kryptovaluta).

Når det gjelder renteinntekter på bankinnskudd omfattes også renteinntekter for barn man måtte ha som er under 17 år. Dersom begge foreldre bor sammen, blir renteinntektene for barna fordelt med en halvpart på hver forelder.

Post 3.3 og 4.8

Her finner man en rekke beløp som kan trekkes fra skattepliktig inntekt. Blant annet gjeldsrenter, tap ved salg av fast eiendom, tap ved salg av aksjer, andel av kostnader i borrettslag og boligaksjeselskap.

En post som for mange kan være sentral her, er post 3.3.7 som gjelder gaver til frivillige organisasjoner og/eller tros- og livssynssamfunn. Det er en forutsetning at støtten overstiger 500 kroner i året, og at den aktuelle organisasjonen/samfunnet er godkjent, jf. skatteetatens oversikt. Det er at maksimalt fradrag på 40.000 kroner i året.

Post 2.8 og 4.3

I disse postene finner man henholdsvis inntekt fra bolig og annen fast eiendom, samt formuesverdi av bolig og annen fast eiendom.

Formuesverdien på bolig og annen fast eiendom fastsettes på grunnlag av statistikk fra SSB, samt relevante fakta som størrelse, beliggenhet, byggeår, type bolig/eiendom o.l.

Det kan være verdt å bite seg merke i følgende informasjon fra skatteetatens sider: “Overstiger formuesverdien 30 prosent av boligens markedsverdi kan du kreve nedsettelse av formuesverdien, såfremt reell markedsverdi kan dokumenteres. Dette gjelder din primærbolig. Dersom boligen er en sekundærbolig må formuesverdien overstige dokumentert markedsverdi før du kan kreve nedsettelse av formuesverdien.”, jf. skatteetaten.no/finnpost.

Inntekt fra bolig (se punkt 2.8) er typisk overskudd ved salg og leieinntekter. Det er verdt å merke seg at fra 2018 er det vedtatt egne regler kortidsutleie av egen bolig. Inntekter fra slik kortidsutleie skal føres under post 2.8.6. Dette omfatter leieforhold hvor utleien er kortere enn 30 dager og overstiger 10000 kr. i løpet av inntektsåret. Dette betyr blant annet at utleie gjennom f.eks. Airbnb i mange tilfeller må beskattes.

Post 3.2

Under punkt 2.3 finner man en rekke ulike fradragsbeløp. Særlig sentrale er minstefradraget i 3.2.1, og pendlerkostnader i 3.2.8.

Når det gjelder minstefradraget er dette et beløp som fastsettes av stortinget hvert år, og som skal gjenspeile de reelle kostnadene ved yrkesutøvelse. Minstefradraget fylles inn automatisk av skatteetaten. For inntekståret 2018 var minstefradragets sats 97 610 kroner dersom man hadde inntekt over 216 910 kroner, se skatteetatens sider for øvrige satser.

Dersom man har større faktiske kostnader knyttet til yrkesutøvelse enn det som følger av minstefradraget, kan man fylle inn dette i punkt 3.2.2. Dette fungerer da som et substitutt til minstefradraget.

Hvordan sjekker man skattemeldingen?

Skattemeldingen sjekker du som oftest på alltin.no

Skattemeldingen blir nå sendt elektronisk i de aller fleste tilfeller. Man finner den på Altinn som er en teknisk plattform for kommunikasjon mellom private, næringslivet og det offentlige.

Skattemeldingen sjekker du som oftest på alltin.no

I dag er det slik at private personer ikke trenger å sende inn skattemeldingen gjennom Altinn (forutsatt at de ikke skal gjøre endringer), det holder at man går inn og ser over at alt er korrekt utfylt og at alle poster er tatt med. Vi skal nå ta en gjennomgang av hvordan man sjekker disse tingene.

Noe av de viktigste man må huske på ved sjekk av skattemeldingen, er å sjekke opplysningene opp mot de man finner i årsoppgavene. Man mottar årsoppgaver blant annet fra bank, boligsameie, arbeidsgiver, forsikringsselskap, osv.

Årsoppgavene sendes direkte også til skatteetaten, det er slik de kan sørge for at du mottar en ferdig utfylt skattemelding. Det kan være lurt å sjekke årsoppgavene med en gang man mottar dem, istedenfor å vente til skattemeldingen kommer. Dersom du først sjekker årsoppgavene når skattemeldingen kommer, kan du risikere en forsinkelse i skatteoppgjøret.

Det er nemlig bare å gi beskjed til de som har sendt deg årsoppgavene om at du har oppdaget feil, så kan de sende korrekt utfylt skattemelding til både deg og skatteetaten i god tid før skatteoppgjøret. Da er sjansen større for at skatteetaten klarer å korrigere feilen i tide.

NB: Enkelte virksomheter sender ikke årsoppgaver i post/digital post, men kun en beskjed om at du må logge inn på nettsidene deres for der å kunne sjekke årsoppgaven.

Et annet viktig punkt man ikke må glemme når man sjekker skattemeldingen er å se over at alle poster er tatt med. Har du for eksempel solgt noe kontant, har du en ferieleilighet i utlandet, har du tjent mye penger på verdipapirer som f.eks. aksjer eller kryptovaluta? Slikt skal som regel med i skattemeldingen, og man plikter å underrette skatteetaten om noe mangler.

Det er også viktig at skatteetaten har korrekt informasjon om boligen du bor i, og bolig du eventuelt leier ut. Når det gjelder bolig du selv bor i tar skatteetaten utgangspunkt i 25% av markedsverdien for å fastsette formuesverdien. Er det sekundærbolig (f.eks. bolig som du leier ut) tar de utgangspunkt i 90% av markedsverdien for å fastsette formuesverdien.

Ved utleie må man som regel fylle ut et komplementert skjema (RF-1189) som skal leveres sammen med skattemeldingen. Det gjøres oppmerksom på at man slipper å fylle dette skjemaet dersom man har ført opp de aktuelle inntekter og kostander forbundet med bolig i en næringsoppgave (se skatteetatens sider for nærmere informasjon vedrørende dette).

Er det poster man ikke forstår betydning av i skattemeldingen, kan man gå inn på oversiktsregisteret på skatteetatens sider og finne informasjon vedrørende hver enkelt post der.

Det er poster fra og med 1.2 – 4.9 (inkludert underposter som f.eks. 1.5.5), og oversikten er utarbeidet som en søkemotor der man enkelt kan søke opp de ulike postene. Søkemotoren fungerer slik at man både kan søke etter nummer og etter ord/setninger.

Er man ukjent med de ulike postene man ser i skattemeldingen sin anbefaler vi at man gjør nytte av dette oversiktsregisteret.

Utsettelse

Det er mange som ikke er klar over dette, men man kan faktisk søke om utsatt frist for å levere skattemeldingen. Man kan søke om opp til 1 måneds utsettelse. Det presiseres at dersom man søker om utsettelse, kan man ikke forvente å få skatteoppgjøret sitt i juni.

For å søke om utsatt frist må man benytte seg av skjema RF-1115 (som man finner på skatteetatens sider), eller alternativt kan man benytte et elektronisk kontaktskjema (RF-1306).

Det er dessuten mulig å sende inn en søknad på gammalt vis til skattekontoret. Da må du finne ditt lokale skattekontor på nettsidene til skatteetaten.no, og sende inn til angitt postadresse.

Viktig å huske på

Det er flere ting som er viktig å huske på når det gjelder skattemeldingen. Det første er at man må tenke seg nøye gjennom når man gjennomgår de fradragene man har rett på. Det er veldig kjedelig å betale for mye i skatt rett og slett fordi man har glemt et fradrag.

Et godt tips er å sette av en dag eller to til gjennomgangen, og da benytte seg av oversiktsregisteret på skatteetatens sider som vi allerede har omtalt.

Et annet viktig aspekt ved skattemeldingen (som dog ikke blir relevant for de fleste av oss), er om man i det hele tatt har skatteplikt til Norge. Er man usikker på dette oppfordrer vi til å ta kontakt med skatteetaten direkte.

Selv om man finner ut at man har skatteplikt, kan det allikevel være slik at enkelte inntektsposter ikke skal beskattes i Norge. Et tenkt eksempel kan være at man har tjent penger på nettet, og pengene settes direkte inn på en utenlandsk bankkonto.

Det er ikke gitt at man ikke blir skattepliktig i Norge i et slik tilfelle, men det kan hvert fall være greit å ta dette opp med skatteetaten dersom man er usikker.

Et tredje viktig aspekt (og som for noen høres selvsagt ut), er å sjekke at all informasjon om deg stemmer. Har du endret bank og fått nytt bankkontonummer, må du gå inn og endre dette. Det samme gjelder vedrørende adresse dersom man har flyttet til et nytt bosted.

Det kan også være en del tilleggsopplysninger som skal fylles ut, f.eks. må man som utenlands arbeidstaker fylle ut post 1.5.5 dersom man har jobbet for et utenlandsk selskap i Norge.

Oppsummering

Vi har i denne artikkelen sett nærmere på enkelte sentrale aspekter ved skattemeldingen.

Vi har fokusert på skattemeldingen slik den fremstår for privatpersoner, og gjør oppmerksom på at det kan gjelde egne ordninger og regler for næringsdrivende.

Vi har vært innom noen ulike poster i skattemeldingen, kommet med noen tips til hvordan man sjekker skattemeldingen sin, og dessuten vært innom muligheten for utsettelse samt enkelte ting som det er viktig å huske på i relasjon til skattemeldingen sin.

Et gjennomgående råd i artikkelen er å faktisk sette av noen timer til gjennomgangen av skattemeldingen sin hvert eneste år. Ikke bare kan det være penger å spare på dette, i tillegg får man økt innsikt i skattesystemet i Norge, og dessuten kan man avdekke feil og mangler ved skattemeldingen ens.

Er man usikker på rundt skattemeldingen sin oppfordrer vi til å ta kontakt med skatteetaten eller eventuelt profesjonelle aktører (økonomer, skattejurister).

Få tilbud fra regnskapsførere

Fyll inn skjemaet og få tilbud fra 3 forskjellige regnskapsførere. Helt gratis og uforpliktende.

Selskapsform

AksjeselskapEnkeltmannsforetakAnnet

Kontaktinformasjon

Legg til litt utfyllende informasjon

Ved å fullføre registreringen godtar du vår personvernerklæring.