Årsavslutning i regnskapet: Komplett guide (innhold, frist m.m.)

Når året går inn i et nytt, er det også tid for regnskapspliktige bedrifter å tenke på avslutningen av det gamle året, og det årsavslutningen leder til, nemlig årsoppgjøret.

For de aller fleste regnskapspliktige bedrifter er derfor januar og februar måneder hvor det jobbes i høygir med ferdigstillingen av fjoråret og eventuelle ligningspapirer som skal leveres til Skatteetaten og Regnskapsregisteret.

I denne artikkelen tar vi for oss de forskjellige begrepene som brukes når vi avslutter og rapporterer inn det gamle regnskapsåret. Det gjelder årsavslutningen, årsregnskapet og årsberetningen. Hva er forskjellen på disse? og hva bør man tenke på?

Årsavslutning – del en av årsoppgjøret

En årsavslutning kan defineres som selve handlingen ved å avslutte regnskapsåret. Vi bokfører og avstemmer alle postene for det enkelte året, og “stenger” selskapet.

Årsavsluttningen kan på mange måter tolkes som handlingen man gjør før man går videre til arbeidet med årsoppgjøret.

Årsregnskapet – del to av årsoppgjøret

Årsregnskapet er det årlige regnskapet som et selskap offentliggjør for omverdenen. Det er dette som blir sendt inn til Regnskapsregisteret.

Årsregnskapet skal utarbeides etter reglene i regnskapsloven med forskrifter og god regnskapsskikk. Det er utarbeidet egne forenklede regler for gode regnskapsskikk for små foretak. Dette er et offentlig skriv som du kan finne ved å søke på Norsk Regnskapsstiftelse på nett.

Et komplett årsregnskap skal inneholde følgende:

• Resultatregnskap.
• Balanse.
• Noter.
• Kontantstrømoppstilling (gjelder ikke små foretak).
• Revisjonsberetning (hvis revisjonspliktig).

Det er viktig å sette seg nøye inn i hvilke rapporteringsregler som gjelder ditt type foretak. Man finner mye informasjon om hva som kreves på Altinn, og på Brønnøysundregistrenes hjemmesider. Om du bruker et regnskapssystem, eller benytter deg av en regnskapsfører så er disse som oftest oppdatert på hva du er pliktig til å levere, og hvordan utformingen skal være.

Innsendingen av årsregnskapet, og eventuell årsberettning gjøres elektronisk og skal leveres via Altinn. Det er viktig å merke seg at plikten til å utarbeide og sende inn årsregnskap og årsberetning gjelder selv om det ikke er drift i virksomhetene, og det gjelder også for virksomheter som er under avvikling.

Årsberetningen – et vedlegg til årsregnskapet

I tillegg til årsregnskapet skal virksomheter som ikke ansees som små etter regnskapsloven sende inn en årsberetning. En årsberetning er en skriftlig redegjørelse fra styret og daglig leder som viser utviklingen i virksomheten og forutsetningene for videre drift.

Årsberetningen pleier å inneholde kommentarer til følgende poster;

• Egenkapital.
• Årsresultat.
• Virksomhetens art og hvor den drives.
• Virksomhetens utvikling og resultater. Man kommenterer ofte eventuelle overskudd/underskudd i regnskapet, samt hva som blir gjort med eventuell fri egenkapital.
• Redegjørelse av dagens situasjon og hvordan man ser på videre drift.
• Arbeidsmiljø, dersom selskapet har ansatte.

Fristen for innsendelse av årsberetningen er den samme som for årsregnskapet, da årsberetningen for de aller fleste fungere som et vedlegg til selve innsendelsen av årsregnskapet i Altinn.

Offentlig informasjon

Årsregnskapet, årsberetningen og en eventuell revisjonsberetning er offentlige.

Etter regnskapsloven kan hvem som helst møte opp på kontoret ditt og be om å få se årsregnskapet, årsberetningen og en eventuell revisjonsberetning, altså de samme dokumentene som gjøres tilgjengelige fra Brønnøysundregistrene. 

Merk, at dette ikke gjelder selve dokumentasjonsgrunnlaget som ble brukt ved utarbeidelsen av regnskapet, altså bilag og andre dokumenter som la grunnlaget for årsoppgjøret.