Resultatregnskap: Alt du trenger å vite (oppsett, krav m.m.)

Har du planer om å føre regnskapet ditt selv, må du vite hva et resultatregnskap er. Men du bør også ha god kjennskap til hva det betyr hvis du vil følge litt med på det regnskapsføreren din driver med. Ikke minst gir det også deg selv et godt overblikk over lønnsomheten i bedriften din.

I denne artikkelen ser vi nærmere på resultatregnskapet og dets viktigste komponenter. Samtidig gir vi deg noen nyttige tips underveis.

Hva er resultatregnskap?

Resultatregnskap er et oppsett over inntektene og kostnadene i foretaket ditt, summert ved årets slutt. Det er det samme om det er enkeltmannsforetak, aksjeselskap eller en annen selskapsform.

Viktige poster i resultatregnskapet er driftsinntekter, varekostnader, lønnskostnader og avskrivninger. Vi kommer tilbake til disse om et øyeblikk.

Når alle poster er fylt ut, får du et driftsresultat. Det er det klareste uttrykket for om dere tjener penger eller ikke, altså om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Deretter trekker du fra skatten som er betalt, eller skal betales, og får bedriftens årsresultat.

Regnskapets hovedkomponenter: Resultatregnskap og balanseregnskap

Mens resultatet viser inntekter og utgifter, utgjøres balansen av firmaets eiendeler, egenkapital og gjeld. Det er greit å skille disse, men de bør også sees i sammenheng for at regnskapets muligheter skal utnyttes på best mulig måte.

Overskudd fra resultatregnskapet kan eksempelvis føres over til balanseregnskapet. På den måte styrkes egenkapitalen i virksomheten.

Kontoene i resultatregnskapet

Resultatregnskapet er svært logisk bygd opp. Det skal kunne greit leses også av folk uten nødvendigvis altfor mange kunnskaper om regnskapsterminologi. Selve føringen krever imidlertid at tunga holdes rett i munnen, og noen ganger oppstår det tvilstilfeller.

I selve regnskapet er kontogruppe 1 og 2 reservert balanseregnskapet. Resultatregnskapet omfatter kontogruppene 3 til 8. La oss se nærmere på disse.

Kontogruppe 3 driftsinntekter

Forhåpentligvis har du hatt litt inntekter i løpet av året. Dette kalles også gjerne omsetning. Det betyr alt som kommer inn i firmaet før kostnadene er trukket fra.

I inntekter inngår varer du har solgt, og tjenester du har utført. Merk at du skal føre beløpene uten merverdiavgift (mva). Mva-regnskapet føres andre steder.

Andre inntekter kan være offentlige tilskudd til virksomheten. Disse skal også føres opp her. Dessuten skal det oppgis dersom du har hatt inntekter etter salg av eiendeler eller aksjer.

Kontogruppe 4 varekostnader

Hvis du selger varer, har du normalt kostnader til innkjøp. (Med mindre du produserer alt selv).  Det som er viktig her er at du kun fører utgifter for varer du har videresolgt. De som ikke er solgt skal føres som eiendeler i balanseregnskapet (omløpsmidler).

Eksempel: Du kjøper inn varer for 10 000 kroner. Du selger 60 % av disse, mens resten ligger igjen på lageret ved regnskapsårets slutt. Da fører du opp 60 % av varekjøpet, altså 6 000 kroner i dette eksemplet, som varekostnader.

Kontogruppe 5 Lønnskostnader

Har du ansatte, skal de ha lønn. Denne kostnaden fører du her.

Men det er ikke bare den vanlige årslønna som skal føres. Det er en rekke indirekte lønnskostnader som sykepenger og feriepenger som skal inn i dette regnskapet.

Dessuten skal det betales arbeidsgiveravgift, som må spesifiseres. Utgifter til ulike velferdstiltak for de ansatte skal også føres her.

Kontogruppe 6 og 7 Andre driftskostnader

Så kan det være mye annet. Derfor er kontogruppe 6 og 7 reservert for andre driftskostnader.

De mest vanlige driftskostnadene er husleie, strøm, reiser og rengjøring av lokaler.

Spesielt om avskrivninger

Kjøretøy og maskiner du bruker i virksomheten avskrives som regel over tid. En varebil taper seg i verdi for hvert år som går, og skal tilsvarende kostnadsføres. Her skilles det mellom lineær avskrivning hvor man avskriver det samme beløpet hver måned, og saldoavskrivning som er en prosentvis avskrivning.

Med lineær avskriving kan verditapet på et kjøretøy for eksempel avskrives med 5 000 per måned/ 60 000 per år. Med saldoavskrivning fører du 24 % av fjorårets verdi.

Avskrivingstid og avskrivningsprosent varierer med forventet levetid på objektet som avskrives.

Kontogruppe 8 finansinntekter og -kostnader

I en normal bedrift med tilknyttet innskuddskonto og gjeld påløper det renter og gebyrer begge steder. Dette skal også føres, og det gjør du i kontogruppe 8. Her skal det også føres kursgevinster og tap på valuta.

Bruk noter

Det er mulig at du vet hva du fører inn i resultatregnskapet. Men husk det skal være klart også for utenforstående. Det er heller ikke sikkert du husker detaljene for alt du har ført opp ett år senere. Da kommer spørsmålene fra skatteetaten eller andre.

I et resultatregnskap er noteverket en obligatorisk del av føringen. I notene gir du spesifikasjoner og/eller tilleggsopplysninger som forklarer hvordan beløpet er fremkommet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for verdifastsettelsen.

Og kan du ellers lese et resultatregnskap behøver, du ikke konsultere regnskapsføreren din så ofte dersom vedkommende er grundig med skriving av noter.

Her kan du få vite mer om resultatregnskap

Kravene til resultatregnskap er som så mye annet grundig beskrevet i regnskapsloven. Her får du oppramsingen av alle postene som skal med.

Men dessverre blir du ikke regnskapsfører utelukkende ved å lese regnskapsloven. Det står hva du skal føre opp, men det er ingen nærmere definisjoner på hva de enkelte poster faktisk omfatter. Det må du andre steder for å finne.

Skatteetaten vil ha ansvaret for å gi deg svar på eventuelle skattemessige spørsmål du måtte ha, men når det gjelder teknisk regnskapsføring vil de alltid henvise deg til å bruke en autorisert regnskapsfører.

Skal jeg føre regnskapet selv eller bruke regnskapsfører?

Det er et spørsmål som handler om kunnskap, tid og penger.

Pengespørsmålet er sentralt for små bedrifter og enkeltmannsforetak. Dersom omsetningen er liten, kan det være grunn til å skaffe seg et regnskapsprogram og prøve seg fram på egen hånd. Du kan alltid innhente en regnskapsfører senere hvis det viser seg å bli for mye.

Men blir virksomheten av en viss størrelse, reiser det seg også stadig flere spørsmål. En ansettelse avstedkommer for eksempel mange regnskapsmessige og skattemessige utfordringer.

Og selv om du har kunnskapene som skal til, har du faktisk tid til å føre regnskapet og alle kravene som fører med det? Burde du kanskje heller bruke denne tiden til å prøve å øke inntektene?

I slike tilfeller vil det mange ganger lønne seg å sette ut jobben til et autorisert regnskapsfirma.