Fordringer i regnskap: Alt du trenger å vite (føre tap m.m.)

Når man jobbet med selskapets regnskap er det som oftest en del nye ord og uttrykk man fatter bekjentskap med, fordringer (også kalt kundefordringer) er et typisk slik et. 

Målsettingen med denne artikkelen er å forklare hva som menes med en fordring og hvordan det skal bokføres i regnskapet.

Hva menes med en fordring?

Fordringer kan enklere bli fortalt som virksomhetens/selskapets pengekrav i forbindelse med salg av varer og tjenester. Med andre ord, det kunden skylder deg (som leverandør).

Når du som leverandør fakturerer en kunde i forbindelse med et salg har du som virksomhet penger til gode hos kunden, dette tilgodebeløpet er en fordring.

I det kunden betaler den utstedte fakturaen, blir fordringen overført til bankinnskudd og er ikke lenger å betrakte som et beløp du har utestående.

Hva er et tap på en fordring?

Du kan som leverandør føre tap, eller avskrivninger ved manglende innbetaling. Dette gjøres i de tilfellene der skyldner (altså kunden) ikke kan betale for seg. Det kan være ved konkurs, eller om skyldner ikke betaler etter gjentatte purringer.

Det er visse regler for hvordan og når dette kan gjøres. I skattelovforskriften fremkommer det at man kan føre tap på utestående fordringer ved følgende tilfeller:

1. Om en kundefordring ikke er innfridd etter seks måneder, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller.
2. Om tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves.
3. Ved konkurs, gjeldsmegling, likvidasjon eller avviklingsbehandling.

Hvordan føre tap / avskrivninger i regnskapet?

Når det skal foretas en avsetning til eventuelle tap på fordringer er det klare regler på hvordan dette skal gjøres. Loven sier at kundefordringer skal vurderes til det laveste av virkelig verdi og anskaffelseskost. 

Enklere fortalt betyr det at i et tilfellet der kunden din for eksempel har gått konkurs før de fikk muligheten til å betale utestående faktura. Er det slik at fordringen bare kan tapsføres i regnskapet til leveransens virkelig verdi. Grunnen til dette er at tapsfordringer ofte gir skatte og momsfradrag. Det er derfor krav om at du kan dokumentere varens / tjenestens reelle verdi.

Tap på fordringer skal som hovedregel fradragsføres det året tapet er realisert, eller endelig konstatert. Med endelig konstatert menes det i praksis at kunden er ute av stand til å gjøre opp for seg, det kan være ved skyldners konkurs, akkord, fastslått insolvens eller forgjeves tvangsinndrivning. Det er altså ikke lov å tidfeste tapsfradrag i et tidligere eller senere år.

Merk at skattefradrag og reglene rundt dette endrer seg ofte. Det er derfor ikke sikkert at det som gjelder når denne artikkelen går i trykken, gjelder i det tidspunktet du leser den. Det er derfor anbefalt å høre med skatteetaten om du er usikker på gjeldende regelverk.

Kundefordringer i regnskapet

Kundefordringer føres som en eiendel i regnskapet (det er jo et beløp du har utestående hos din kunde), og som hovedregel på konto 1500. 

Merk at i noen få regnskapssystemer føres fordringer på konto 1510, det er anbefalt å undersøke hva som gjelder i ditt spesifikke regnskapssystem.