Hva er skatteamnesti/ frivillig retting? Alt du trenger å vite

Har du hørt om skatteamnesti før, også kalt frivillig retting? Kort sagt handler skatteamnesti om å få til innrømmelser av skatteunndragelse. Dette er en praksis skattemyndighetene kan benytte seg av.

Skatteunndragelse vil vanligvis føre til en form for straff. Straffen kan være alt fra tilleggsskatt til fengsel, avhengig av alvorlighetsgraden. Skatteamnesti er noe du kan søke om dersom du har unndratt skatt. Du må imidlertid oppfylle visse vilkår for å få det innvilget.

Skatteetaten har opplevd en økning i antall søknader om frivillig retting. Dette har resultert i at nesten 2 milliarder kroner har kommet velferdsstaten vår til gode. I tillegg har den det gjelder fått ryddet opp i sine økonomiske forhold.

Skjulte opplysninger

Alle har opplysningspliktig overfor Skatteetaten. Det vil si at du er pålagt ved lov å opplyse skattemyndighetene om hvor mye du tjener og hva du eventuelt har i formue. Det er rett og slett straffbart å la være å gjøre dette, uansett hvilken grunn du har. Konsekvensen er at du risikerer å bli ilagt straff.

Hvis du oppdager at du ved en feiltagelse har gitt gale opplysninger, eller du bare ønsker å ordne opp etter deg, kan du melde fra til skattemyndighetene og be om frivillig retting. Dette innebærer at du frivillig korrigerer de gale opplysningene du har sendt inn. Når du gjør dette, kan skattemyndighetene beregne er korrekt skatt for tidligere år. Dette kan faktisk strekke seg hele 10 år tilbake i tid.

Du vil ikke slippe unna å betale tilbake den skatten du skylder inkludert renter, men du vil slippe unna tilleggsskatt og politianmeldelse.

Hvem kan be om skatteamnesti?

Det er noen vilkår som må være oppfylt for at du skal kunne søke om frivillig retting. For det første kan så å si alle søke om dette. Både privatpersoner og selskaper har denne rettigheten. Det er også mulig for en gruppe person, for eksempel søsken, å søke om retting i fellesskap. Hvis du og dine søsken arver en formue som har vært holdt skjult, kan dere i fellesskap søke om retting. Da har dere også et felles ansvar.

Årsaken til at muligheten for skatteamnesti favner mange er ganske enkelt den at Skatteetaten ønsker at flest mulig skal betale den skatten de skylder. Tanken er at når man vet at man unngår politianmeldelse og annen straff, vil det være lettere å rette opp i sine feil. Dette er også generelt viktig for velferdsstaten. Den skatten vi betaler sørger tross alt for at hele samfunnet får tilgang til de tjenestene velferdsstaten består av.

Du kan ikke be om frivillig retting dersom Skatteetaten allerede har begynt å kontrollere skatteopplysningene dine. Da har Skatteetaten selv måtte ta tak, og frivilligheten faller dermed bort. Det lønner seg uansett å dele de opplysningene du har med Skatteetaten selv om du ikke kvalifiserer til skatteamnesti.

Slik søker du om skatteamnesti

Det er enkelt å søke om skatteamnesti. På Skatteetatens sider finner du en lenke som tar deg direkte med til «opplysningsskjema for frivillig retting». Her må du fylle inn alle nødvendige opplysninger om formue og inntekt samt hvor det kommer fra. Søker du sammen med flere, må dere sende inn felles opplysninger.

Hvis du lurer på hvilke dokumenter du skal legge ved, vil du finne en fullstendig liste over dette i selve skjemaet. Skjemaet sendes til Altinn.no, eller i posten til Skatteetaten.

Du har også mulighet til å ettersende dokumenter per post. Du vil få svar fra Skatteetaten når de har fått sett på saken din, behandlet opplysningene og bestemt hva som skjer videre.

Her kommer en oversikt over noe av det du må dokumentere:

• Informasjon om forholdene knyttet til den skjulte formuen og/eller inntekten. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og beskrivelse av midlene og hvordan de er forvaltet.
• Relevant dokumentasjon av inntekter og/eller formue i inntil 10 år tilbake i tid.
• Oversikt over hvilke beløp som skal legges til grunn ved skattefastsettelsen.

CRS – Informasjonsutveksling

CRS står for Common Reporting Standard, og er en praksis som tredde i kraft i 2017. Praksisen, som på norsk kalles automatisk informasjonsutveksling, innebærer at norske skattemyndigheter mottar informasjon om inntekt og formue som norske skattepliktige har hos utenlandske banker og finansinstitusjoner. Det er omtrent 100 land som deltar i denne informasjonsutvekslingen. Dersom skattemyndighetene har mottatt slike opplysninger om deg, vil du miste retten til skatteamnesti.

Skatteetaten ønsker strengere regler for skatteamnesti

I 2021 kom det frem at Skatteetaten ønsker å skjerpe inn reglene for skatteamnesti. Bakgrunnen for dette ønsket skyldes blant annet mer åpenhet mellom flere land. Det er blant annet sett på om ordningen med frivillig retting skal avskaffes helt ettersom det er vanskeligere å avgjøre om rettingen faktisk skjer på et frivillig nivå eller ikke. En mer sannsynlig endring vil være en justering, slik at tilleggsskatt blir en større konsekvens når bevisgrunnlaget tilsier det.

Det er også foreslått at antall år man kan søke om skatteamnesti for skal nedjusteres. Per dags dato kan du søke for de tilbakelagte 10 årene. Prosessen med å endre reglene er påbegynt, men det vil ta noen år før alt er på plass.

Skatteetaten har meldt at de ønsker å redusere antall enkeltsaker, men at de nye endringene ikke skal ramme lovlydige skattebetalere som av og til kan trenge å rette opp i en feil, som kan være forårsaket av en misforståelse.

Oppsummering

Skatteamnesti eller frivillig retting går rett og slett ut på at du kan rette opp manglende opplysninger til Skatteetaten. For mange handler dette om at de ikke har oppgitt inntekt eller formue i utlandet. Alle, både privatpersoner og selskaper, kan søke om skatteamnesti, og det er mulig å gå hele 10 år tilbake i tid. Ved å rette opp i feilen frivillig slipper man å bli ilagt tilleggsskatt og man slipper også å bli anmeldt til politiet for skatteunndragelse.

Dersom Skatteetaten har satt i gang en kontroll, vil det ikke være mulig å søke om frivillig retting. Det skyldes at prinsippet om frivillighet faller bort.