Hva er fjernleverbare tjenester? Alt du trenger å vite

bilde

OFTE KNYTTET TIL INTERNETT: Fjernleverbare tjenester er ofte involvert internett, men trenger heller ikke være det.

Sist oppdatert: 25. mai 2024

    Fjernleverbare tjenester har blitt mer aktuelt nå enn tidligere, men likevel er dette et begrep som ganske få kjenner til og bruker. Det er heller ikke så rart med tanke på at begrepet i seg selv er veldig kronglete.

    En fjernleverbar tjeneste er en tjeneste som ikke knytter seg til noe fysisk sted. Dette gjelder enten utførelsen av tjenesten eller leveringen. Her snakker vi da om tjenester som går over nettet, og som er en del av nettet.

    I dag gjelder dette for svært mange tjenester. Vi bestiller stadig mer varer og tjenester, og jobber stadig mer over nettet. Hvor man bor har ikke lenger så veldig mye å si, og dermed trenger vi en ny forståelse av hvordan slike tjenester skal utføres og behandles.

    Mange har i dag også skapt seg en helt ny karriere av å selge ting over nett, eller tilby nettbaserte tjenester. Du trenger for eksempel ikke lenger å gjøre yoga i en sal. I stedet for kan du følge en amerikansk instruktør så lenge du har internett og et webkamera tilgjengelig. Mange selskaper kan benytte seg av regnskapsførere uten å måtte møte dem fysisk, for å nevne et annet eksempel.

    Typiske eksempler på fjernleverbare tjenester i dag er for eksempel Netflix, ulike VPN-tjenester, din internettleverandør og lignende.

    Med eller uten merverdiavgift

    Mange selvstendig næringsdrivende, dette gjelder også offentlige selskaper, kan være mottakere av fjernleverbare tjenester. Skatteetaten har listet opp noen spesielle bestemmelser som favner dette.

    «Dersom tjenesten kan fjernleveres (leveres over avstand) og mottaker av tjenesten er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, skal registrert næringsdrivende ikke beregne merverdiavgift».

    Videre skriver Skatteetaten at:

    «Dersom mottaker av den fjernleverbare tjenesten er næringsdrivende/offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge, men tjenesten helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, vil omsetningen allikevel være merverdiavgiftspliktig».

    Det finnes med andre ord noen unntak når det kommer til merverdiavgift. Unntaket gjelder blant annet elektroniske kommunikasjonstjenester, der levering skjer gjennom fast terminal i merverdiavgiftsområdet. Det er ikke så veldig enkelt å bli klok på hva Skatteetaten skriver, og vårt beste tips er derfor å her ringe direkte til Skatteetaten slik at du får en god forklaring av de som jobber der.

    Dette regner Skatteetaten som fjernleverbare tjenester

    Skatteetaten har også laget en liste over tjenester som kan havne under denne kategorien. Flere eksempler på slike tjenester er:

    • utleie av arbeidskraft
    • revisjonstjenester
    • eiendomsmegling
    • utleie av stand på messer
    • besiktigelse
    • formidling av telekort
    • skipsmegler
    • advokattjenester
    • distribusjon av nyhetsbrev
    • programmering
    • markedsføringsannonser
    • utvikling av nettsider
    • leie av nettsider og domener

    Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet

    Det er vanlig å kjøpe fjernleverbare tjenester fra utlandet. Det er da din oppgave som selvstendig næringsdrivende å rapportere inn momsen. Dette gjelder selv om du ikke er registrert i Merverdiregisteret. Næringsdrivende som ikke er merverdiavgiftspliktige, skal opplyse om utgående merverdiavgift hvert eneste kvartal, og det gjøres i den rapporten som heter «Skattemelding merverdiavgift omvendt avgiftsplikt». Dette skal gjøres når avgiftsbeløpet overstiger 500 kr for ett kvartal, og avgiften blir en del av tjenestens kostnad.

    Næringsdrivende som er registret i Merverdiregisteret skal rapportere inn momsen annen hver måned. Veldig mange benytter seg av regnskapssystemer, som har egne funksjoner for nettopp MVA-meldingen, men om man ønsker å gjøre det selv kan man sende inn den det skjemaet som kalles for den ordinære Skattemeldingen for merverdiavgift post 12. Betaler du for mye moms vil du få penger igjen.

    Slik finner du ut om du skal betale merverdiavgift eller ikke

    Det kan være vanskelig å avgjøre hva du skal rapportere og eventuelt betale i moms for fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet. Det første du må gjøre er å stille deg spørsmålet om du ville betalt moms dersom tjenesten hadde vært kjøpt i Norge. Du skal nemlig betale moms for de samme tjenestene uavhengig av om du har kjøpt dem i Norge eller i utlandet.

    De aller fleste varer og tjenester er underlagt moms, men som alltid er det ingen regel uten unntak. Det finnes nemlig noen tjenester som du ikke må betale moms for i Norge, og det er undervisningstjenester, helsetjenester samt salg og formidling av finansielle tjenester.

    Deretter avhenger det hele av om du er næringsdrivende, offentlig virksomhet eller privatperson, hjemmehørende i Norge og registrert i Merverdiregisteret eller ikke.

    Hva du skal betale i moms avhenger av totalbeløpet du har handlet for. I de fleste tilfeller skal du beregne 25 % i moms. Har du betalt fakturaen i utenlandsk valuta, må du regne det om til norske kroner. Når du gjør dette, skal du ta utgangspunkt i valutakursen på det tidspunktet tjenesten ble levert, og den finner du på nettsidene til Tolletaten.

    Dersom selskapet ditt er avgiftspliktig, har du rett til å beregne fradrag for tjenestene du kjøper inn. Det betyr at om du kjøper tjenester fra utlandet skal dette rapporteres inn, men du skal ikke betale merverdiavgift.

    Merverdiavgift

    Merverdiavgift er en avgift du må betale til staten hver gang du kjøper eller selger varer og tjenester. For selskaper som er registrert i merverdiregisteret betyr det at de må legge til MVA på fakturaene sine, og kan fradragsføre MVA for varer og tjenester de har kjøpt inn til selskapet.

    De tre satsene for MVA er 25 %, 15 %, 12 % og 11,11 %. Den første er den mest vanlige. Nummer to gjelder for mat og drikke. Nummer tre gjelder for museer, gallerier og lignende, mens den siste er satsen for råfisk. Alle selskaper må registrere seg i MVA-registeret så snart de har solgt MVA-pliktige varer og tjenester for 50 000 kroner i løpet av ett år. De fleste leverer inn MVA-melding hver annen måned, men små selskaper kan søke om å få levere kun én gang i året.

    Oppsummering

    Den digitale utviklingen har sørget for at fjernleverbare tjenester har blitt mer vanlig enn noen gang tidligere. Det fører også til at mange selskaper sliter litt med å definere fjernleverbare tjenester, og om det skal betales merverdiavgift eller ikke.

    En fjernleverbar tjeneste er en tjeneste som ikke er knyttet til et fysisk sted. I våre dager vil det si at tjenesten leveres over nettet. Skatteetaten har definert fjernleverbare tjenester, og har også satt opp en del regler rundt betaling eller ikke av merverdiavgift. Noen ganger må du betale merverdiavgift, eller moms som vi gjerne kaller det, og andre ganger trenger du ikke det. I de fleste tilfeller må du likevel rapportere kjøpet eller salget i MVA-meldingen din.

    Du kan også kjøpe og selge fjernleverbare tjenester til og fra utlandet. Dersom virksomheten står i MVA-registeret, må du rapportere inn kjøpet eller salget, men du slipper å betale moms.

    .