Egenkapitalen i et regnskap: Alt du trenger å vite

Sist oppdatert:  15. juni, 2021

Mange forbinder ordet “egenkapital” med pengene du er nødt til å stille med for å få innvilget et boliglån. I en regnskap- og selskapsmessig sammenheng har order derimot en litt annen betydning. 

Egenkapital kan veldig forenklet beskrives som selskapets eiendeler, fratrukket gjeld, eller den delen av selskapet som tilhører eierne. Om du driver et selskap kan det være lurt å sette seg inn i hva som faktisk menes med egenkapital, og hvordan du skal rapportere eventuelle endringer i denne.

I denne artikkelen tar vi for oss de vanligste spørsmålene rundt egenkapitalen i en regnskapsmessig sammenheng.

To typer egenkapital

I en regnskapsmessig sammenheng skiller man ofte mellom to typer egenkapital. Innskutt egenkapital, og opptjent egenkapital. I avsnittene under blir forskjellene bedre forklart.

Innskutt egenkapital

Som ordet “innskutt” beskriver er dette egenkapital som ble stilt til rådighet når du startet selskapet ditt. Det er forskjellige minstevilkår etter hva slags selskap du stifter. For eksempel er minimum innskutt egenkapital, også kalt aksjekapital, for et AS, 30 000. For et NUF er derimot minimumsgrensen 2 990. 

Hva eierne (stifterne av selskapet) velger å “skyte inn” av egenkapital kommer ofte an på hvor solid selskapet ønsker å fremstå, og om det er et krav om et visst innskudd for å få finansiering, osv.

Opptjent egenkapital

Om selskapet går med overskudd og eierne velger å holde igjen utbytte og i stedet re-investere dette i selskapet går beløpet inn som opptjent egenkapital.

I årsregnskapet rapporterer man årlig om bevegelser i eventuell opptjent egenkapital. Man kan i regnskapet regne egenkapitalen som virksomhetens eiendeler, minus (-) gjeld. Det føres da fra fjorårets overskudd, til neste års opptjente egenkapital.

Egne krav til forsvarlighet

Om du driver et AS (aksjeselskap) stilles det i henhold til aksjeloven § 3-4 krav om at egenkapitalen i selskapet skal være på et forsvarlig nivå, da egenkapital fungerer som et slags sikkerhetsnett i tilfelle underskudd, tap og avskrivninger. 

Hva som regnes som et forsvarlig nivå kommer an på hvor store summer som er i omløp, eller hvor omfattende driften er. Om du har store millioninvesteringer, er det neppe tilstrekkelig å ha en egenkapital på 30 000, men om du er et lite selskap som uten betydelige lån eller investeringer, er dette absolutt regnet som tilstrekkelig.

For AS er det også en egen bestemmelse som sier at egenkapitalen i et selskap blir regnet som uforsvarlig lav dersom den faller under halvparten av aksjekapitalen. Om det skjer har styret en såkalt handlingsplikt for å gjøre tiltak for å ordne opp i situasjonen.

Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapital, ikke den balanseførte. Dette er viktig for å få et reelt inntrykk av driften. 

Vurderingen av forsvarlig egenkapital kan ha stor innvirkning på om det kan betales utbytte til aksjonærene, eller om selskapet kan kjøpe egne aksjer, osv.

Egenkapital i regnskapsloven

Ifølge regnskapsloven skal alle endringer i egenkapitalen forklares nøye, og opptjent egenkapital skal spesifiseres. Egenkapital blir gjort opp hvert år i forbindelse med årsregnskapet.