Egenkapital i regnskap: Alt du trenger å vite (hva det er m.m.)

Lurer du på hva egenkapital i regnskap egentlig betyr? Enkelt forklart er egenkapitalen verdien av det eierne faktisk eier, altså selskapets eiendeler minus all gjeld. Er eiendelene verdt 500 000 kroner og gjelden er 200 000 kroner, har selskapet en egenkapital på 300 000 kroner.

Egenkapital er noe du må ha kontroll på hvis du driver et AS. Den påvirker alt fra om du kan ta ut utbytte til om selskapet fremstår som solid overfor banker og leverandører. Styret har dessuten et lovpålagt ansvar for å sørge for at egenkapitalen er forsvarlig til enhver tid. Konsekvensene kan bli alvorlige hvis den faller for lavt.

To typer egenkapital i regnskap

I en regnskapsmessig sammenheng skiller man ofte mellom to typer egenkapital. Innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. I avsnittene under blir forskjellene bedre forklart.

Innskutt egenkapital

Som ordet “innskutt” beskriver, er dette egenkapital som ble stilt til rådighet da du startet selskapet ditt. Det er forskjellige minstevilkår etter hva slags selskap du stifter. For eksempel er minimumsinnskutt egenkapital, også kalt aksjekapital, for et AS 30 000 kroner. 

Hva eierne (stifterne av selskapet) velger å “skyte inn” av egenkapital kommer ofte an på hvor solid selskapet ønsker å fremstå, og om det er et krav om et visst innskudd for å få finansiering, osv.

Opptjent egenkapital

Om selskapet eksempelvis går med overskudd og eierne velger å holde igjen utbytte for å investere i eget selskap, så går beløpet inn som opptjent egenkapital. I årsregnskapet rapporterer man årlig om bevegelser i eventuell opptjent egenkapital. Man kan i regnskapet regne egenkapitalen som virksomhetens eiendeler minus (-) gjeld. Det føres da fra fjorårets overskudd til neste års opptjente egenkapital.

La oss si at du starter et AS med 30 000 kroner i aksjekapital. Etter det første driftsåret går selskapet med et overskudd på 100 000 kroner, og du velger å ikke ta ut utbytte. Egenkapitalen i selskapet er nå 130 000 kroner.

Det vil si de opprinnelige 30 000 kronene pluss 100 000 kroner i opptjent egenkapital. Går selskapet derimot med 20 000 kroner i underskudd det neste året, synker egenkapitalen til 110 000 kroner. Du får med andre ord et tydelig bilde av selskapets økonomiske utvikling over tid.

Forskjellen på egenkapital og aksjekapital i regnskap

Egenkapital og aksjekapital brukes ofte om hverandre, men de betyr ikke det samme. Aksjekapitalen er det faste beløpet som ble skutt inn da selskapet ble stiftet, for eksempel 30 000 kroner. Den endrer seg ikke med mindre eierne formelt vedtar en kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse gjennom generalforsamlingen.

Egenkapitalen derimot er en levende størrelse som gjenspeiler den faktiske verdien av eiernes andel i selskapet. Den påvirkes av overskudd, underskudd, utbytte og eventuelle nye kapitalinnskudd. Du kan tenke på det slik:

• Aksjekapital: det du startet med, og som står fast
• Egenkapital: aksjekapitalen pluss alt selskapet har tjent opp (eller tapt) over tid

Aksjekapitalen er altså en del av egenkapitalen, men egenkapitalen er nesten alltid enten høyere eller lavere enn aksjekapitalen. Er den lavere, betyr det at selskapet har tapt penger. Er den høyere, har selskapet tjent mer enn det har delt ut til eierne.

Les også

Vil du starte AS? Slik gjør du det

Egne krav til forsvarlighet

Hvis du driver et AS (aksjeselskap), stilles det i henhold til aksjeloven § 3-4 krav om at egenkapitalen i selskapet skal være på et forsvarlig nivå. Den fungerer som et slags sikkerhetsnett i tilfelle underskudd, tap og avskrivninger. 

Hva som regnes som et forsvarlig nivå, kommer an på hvor store summer som er i omløp eller hvor omfattende driften er. Om du har store millioninvesteringer, er det neppe tilstrekkelig å ha egenkapital på 30 000 kroner. Men om du er et lite selskap som uten betydelige lån eller investeringer, er dette absolutt regnet som tilstrekkelig.

For AS er det også en egen bestemmelse som sier at egenkapitalen i et selskap blir regnet som uforsvarlig lav dersom den faller under halvparten av aksjekapitalen. Om det skjer har styret en såkalt handlingsplikt for å gjøre tiltak for å ordne opp i situasjonen.

Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig, skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapitalen og ikke den balanseførte. Dette er viktig for å få et reelt inntrykk av driften. Vurderingen av forsvarlig egenkapital kan ha stor innvirkning på om det kan betales utbytte til aksjonærene eller om selskapet kan kjøpe aksjer osv.

Les også

Hva koster regnskapsfører for et lite AS? Sjekk priser her

Egenkapital i regnskapsloven

Regnskapsloven stiller klare krav til hvordan egenkapitalen skal presenteres i årsregnskapet. Alle endringer i egenkapitalen skal forklares, og det må komme tydelig frem hva som er innskutt og hva som er opptjent egenkapital.

Det betyr at du ikke bare kan oppgi et samlet tall. Du må vise hva som faktisk har skjedd i løpet av året. De fleste regnskapsførere setter dette opp i en egen oppstilling som kalles egenkapitalnote, der alle bevegelsene gjennom året blir dokumentert.

Vanlige endringer som må rapporteres i egenkapitalnoten er:

• Årsresultat, altså om selskapet gikk med overskudd eller underskudd
• Utbetalt utbytte til eierne
• Kapitalforhøyelser, for eksempel hvis eierne skyter inn mer penger
• Kapitalnedsettelser, der aksjekapitalen reduseres

En regnskapsfører kan hjelpe deg med å sette opp egenkapitalnoten på riktig måte, slik at du slipper å bekymre deg for om noe mangler. Det er også verdt å merke seg at regnskapsloven og aksjeloven stiller ulike krav.

Regnskapsloven handler om hvordan egenkapitalen skal rapporteres og presenteres i årsregnskapet. Aksjeloven derimot handler om at egenkapitalen faktisk må være på et forsvarlig nivå. Det er styrets ansvar å vurdere dette løpende gjennom året, ikke bare ved årsoppgjøret. Sammen utgjør disse to lovene rammeverket du må forholde deg til som eier av et AS.

Konklusjon: Derfor bør du ha kontroll på egenkapitalen

Egenkapitalen gir deg et tydelig bilde av selskapets økonomiske helse. En sunn egenkapital betyr at selskapet tåler perioder med lavere inntekter, kan investere i vekst og fremstår som troverdig overfor banker og leverandører. Faller egenkapitalen for lavt, har styret handlingsplikt. I verste fall kan det bli snakk om personlig ansvar for styremedlemmene.

God kontroll på både egenkapital og regnskap hjelper deg blant annet med å:

• Vite om selskapet har rom for å betale utbytte
• Vurdere om det er forsvarlig å ta opp lån eller gjøre investeringer
• Dokumentere overfor banker og samarbeidspartnere at selskapet er solid
• Oppdage økonomiske problemer tidlig, før de blir alvorlige

Du trenger ikke å bli regnskapsekspert for å ha kontroll på dette. En god regnskapsfører sørger for at egenkapitalen blir riktig rapportert, gir deg beskjed hvis noe er galt og hjelper deg med å ta grep i tide. Det viktigste er at du forstår hva tallene betyr og følger med på utviklingen fra år til år.